Høyere score er ikke det samme som smartere fotballspillere
Teknologi kan gi flere repetisjoner og raskere feedback. Kenneth Cortsen utfordrer hva vi egentlig måler – og NST ser på hva det betyr for norsk talentutvikling.
<p><strong>En spiller kan bli raskere til å treffe et lysende mål uten å bli bedre til å finne den avgjørende pasningen. En ny analyse fra Kenneth Cortsen setter fingeren på et viktig spørsmål for sportstech: Utvikler teknologien bedre fotballspillere – eller bare bedre resultater i øvelsene vi har laget?</strong></p> <p>I et <a href="https://kennethcortsen.com/talentudvikling-fodbold-teknologi-kreativitet/">faginnlegg publisert 7. november</a> undersøker Cortsen hvordan teknologi, data og spillmekanismer kan støtte kreativitet og selvstendige valg. Han avviser ikke systematikk. Poenget er at verdien avgjøres av treningsdesignet, trenerkompetansen og koblingen til selve spillet.</p> <p>For norske klubber og teknologiselskaper er dette mer enn en pedagogisk diskusjon. Det handler også om hva man kjøper, hvilke resultater man lover, og hvordan en investering faktisk skal vurderes.</p> <h2>Fra lysende mål til levende motstandere</h2> <p>Cortsen bruker det danske treningskonseptet Goal Station som eksempel på interaktiv trening med registrering av prestasjoner, tilbakemeldinger og gamification. Det siste betyr her spillmekanismer som utfordringer, nivåer og synlig progresjon – ikke at fotballøkten erstattes av et dataspill.</p> <p>Slike miljøer kan gi mange repetisjoner med begge bein og variasjon i tempo, mottaksvinkler og visuelle signaler. Men å reagere på et lys er ikke det samme som å lese en motstanders bevegelse eller oppdage at en medspiller skaper rom.</p> <p>Cortsens argument er derfor at teknologitreningen bør kobles til rondoer, småspill og andre aktiviteter med reelle med- og motspillere. Teknikk, spilleforståelse og kreativitet må utvikles i samspill, ikke nødvendigvis som en trapp der spillerne må mestre teknologien før de får utforske spillet.</p> <h2>Ikke en ny effektstudie</h2> <p>Bakgrunnen er blant annet arbeid Cortsen har gjort sammen med Daniel Rascher. <a href="https://www.routledge.com/Interactive-Sports-Technologies-Performance-Participation-Safety/Tzankova-Filimowicz/p/book/9781032070490">Routledges innholdsoversikt</a> bekrefter at de har skrevet bokkapitlet «The Relevance of a Gamified Football/Soccer Development Platform».</p> <p>I det nye innlegget beskriver Cortsen forskningen som en kvalitativ casestudie. Han understreker at den ikke dokumenterer at Goal Station automatisk er bedre enn andre treningsformer, eller at bedre øvelsesresultater gir bedre kampytelse og mer kreativitet.</p> <p>Det skillet er avgjørende. Dette er en analyse av muligheter og anvendelsesbetingelser, ikke en ny dokumentert gjennombruddseffekt for et bestemt produkt. NSTs omtale bygger på innlegget og forlagets opplysninger, ikke en selvstendig gjennomgang av hele bokkapitlet.</p> <h2>Når poengjakten belønner det trygge valget</h2> <p>Rask feedback og nye nivåer kan gjøre repetisjon mer engasjerende. Samtidig peker Cortsen på en mulig konflikt: Hvis systemet bare premierer fart, presisjon og få feil, kan spilleren bli belønnet for å velge den sikreste løsningen.</p> <p>Kreativitet i fotball er ikke bare en spektakulær finte. Det kan også være en uventet pasning, en bevegelse som åpner rom, eller et temposkifte som hjelper laget. Slike valg kan være verdifulle uten å gi høyest score i en standardisert øvelse.</p> <p>Utfordringen er derfor ikke å velge mellom data og frihet. Den er å lage treningsmiljøer der målingene hjelper spilleren å lære, uten at målingen blir hele målet.</p> <h2>NSTs vurdering: Test overføringen, ikke bare teknologien</h2> <p>For norske akademier og breddeklubber er en relevant konsekvens å starte med et konkret læringsbehov fremfor en produktdemonstrasjon. Skal spilleren orientere seg tidligere, bruke begge bein eller finne flere løsninger under press? Svaret bør styre både øvelsen og evalueringen.</p> <p>Et mulig pilotopplegg er å kombinere teknologistøttede øvelser med småspill, observere den samme ferdigheten i begge miljøer og følge utviklingen over tid. En sammenligning med ordinær trening kan gi et bedre vurderingsgrunnlag enn bare å vise at spillerne forbedrer sin egen systemscore. Dette er NSTs forslag, ikke et allerede gjennomført norsk forsøk.</p> <p>Trenernes tidsbruk, spillernes opplevelse og rommet for prøving og feiling bør også inngå. I barnefotballen må opplegget tilpasses alder og lek, ikke kopiere et seniorlags prestasjonskrav. Individdata om mindreårige krever dessuten klare formål, avklart behandlingsgrunnlag og kontroll på tilgang og lagring.</p> <h2>Konkurransefortrinnet kan ligge hos treneren</h2> <p>Cortsen løfter også et ledelsesperspektiv: Flere klubber kan kjøpe samme system. Forskjellen kan ligge i hvordan trenerne kombinerer det med fagkunnskap, individuell oppfølging og læringskultur. Mulige sportslige og økonomiske gevinster er nettopp muligheter, ikke dokumenterte følger av et teknologikjøp.</p> <p>For norske sportstech-leverandører peker dette mot et tydeligere verdiforslag: Ikke bare levere flere datapunkter, men hjelpe klubbene å undersøke hva spillerne lærer og tar med seg inn i kampen. Den mest interessante teknologien er ikke nødvendigvis den som gjør øvelsen smartest. Det er den som inngår i et miljø der spillerne blir bedre til å tenke selv.</p> <p><small>Kildebasert analyse. Kilder kontrollert 7. november 2026 og lenket i teksten. Avsnittene merket NSTs vurdering inneholder våre forslag og norske perspektiver. Hovedbildet er et illustrasjonsbilde fra NSTs bildearkiv, ikke dokumentasjon av Goal Station.</small></p>