Sveits har kartlagt sin sportstech-bransje – og bruker Norge som målestokk

22 October 2026

Swiss Olympic har lagt fram den første Swiss SportsTech Report: 402 selskaper, anslagsvis 8 milliarder sveitsiske franc i omsetning og rundt 17 000 årsverk. Norge og Australia er rapportens to internasjonale referansepunkter, med NST Report 2026 som kilde for Norge.

Swiss Olympic har lagt fram den første Swiss SportsTech Report: 402 selskaper, anslagsvis 8 milliarder sveitsiske franc i omsetning og rundt 17 000 årsverk. Norge og Australia er rapportens to internasjonale referansepunkter, med NST Report 2026 som kilde for Norge. Sveits er hjemland for globale selskaper som On og Sportradar, og for noen av verdens mektigste idrettsorganisasjoner. Likevel har sportstech-bransjen manglet en samlet nasjonal kartlegging. Nå tegner Swiss Olympic et bilde av en betydelig næring – med flere av de samme flaskehalsene som Norge. <h2>402 selskaper – men et tynt mellomsjikt</h2> <a href="https://www.swissolympic.ch/dam/jcr:3a5ce897-5f90-4c2c-8251-9ba66503cc8d/Swiss_Sports_Tech_Report_2026.18e63b327fec88ad558c7090c84834cf.pdf">Swiss SportsTech Report 2026</a> er utarbeidet av Mike Kurt på vegne av Swiss Olympic, sammen med PwC Sveits og generis. Arbeidet bygger på kartlegging av selskaper i alle landets 26 kantoner, en spørreundersøkelse med 162 svar og over 30 ekspertintervjuer. Rapporten er støttet av blant andre kantonale næringsetater, FIFA, Lausanne Olympic Capital Foundation, Infront Sports & Media og Swiss Venture Club. Den beskriver en bransje som i anslått omsetning er på størrelse med sveitsisk bioteknologi. De store navnene veier tungt: On og Sportradar står ifølge rapporten alene for omtrent halvparten av omsetningen. Under toppen er bildet annerledes. Tre av fire selskaper som svarte på undersøkelsen har under én million sveitsiske franc i idrettsrelatert omsetning. Mellomsjiktet mellom mange små selskaper og noen få globale ledere er tynt. Tallene er ikke en fulltelling av næringens økonomi. Omsetning og sysselsetting bygger på anslag, oppskalering av undersøkelsesdata og analyser av de største selskapene. For selskaper med hovedkontor og strategiske beslutninger i Sveits regnes global sportstech-omsetning inn. De åtte milliardene beskriver dermed ikke bare salg i det sveitsiske markedet. <h2>Norge er ett av to sammenligningsland</h2> Den internasjonale sammenligningen er avgrenset til Australia og Norge. Den bygger på publiserte rapporter fra Australian Sports Technologies Network (ASTN) og Norwegian Sport Tech. For Norge er NSTs første nasjonale rapport fra 2026 referansen; det ble ikke gjennomført egne norske intervjuer til den sveitsiske studien. Felles bruk av ASTNs rammeverk gir et interessant utgangspunkt. Rapporten anslår 45 sportstech-selskaper per million innbyggere i Sveits, mot 34 i Australia og 32 i Norge. Det er ikke en presis ligatabell. NST bruker en bredere definisjon enn den sveitsiske kartleggingen, og også datagrunnlag og måletidspunkter varierer. Rapporten understreker at sammenligningene viser retning og størrelsesorden, ikke fullt ut sammenlignbare nasjonale tall. <h2>Samme utfordring: veien fra oppstart til internasjonal vekst</h2> Mer interessant enn selskapstettheten er vurderingen av modenhet. Rapporten plasserer Sveits og Norge ved overgangen mellom utviklings- og vekstfasen i ASTNs livssyklusmodell. Sveits’ plassering er forfatternes eget anslag, ikke en uavhengig vurdering. Norges plassering bygger på NSTs sammenligning med Australias tidligere utvikling. Begge land beskrives med tilgang på tilskudd og tidligfasekapital, men med svakere tilgang til de større finansieringsrundene som trengs for internasjonal skalering. Rapporten peker samtidig på synlighet, koordinering og overgangen fra forskning til marked som felles utfordringer. Sveits har ifølge rapporten ikke noe dedikert sportstech-fond. Forfatterne viser til at et slikt fond er en sentral norsk anbefaling, og bruker Australias AO Ventures, omtalt som et fond på 30 millioner amerikanske dollar lansert i 2025, som kontrast. De understreker samtidig at Australias finansieringsgap ikke dermed er løst. <h2>Et sveitsisk fortrinn – og en norsk gjenkjennelse</h2> Sveits har en særlig fordel: rundt 60 internasjonale idrettsforbund og organisasjoner, med IOC, FIFA og UEFA blant de sentrale aktørene. Rapporten anbefaler en nasjonal sportstech-organisasjon som kobler regionale miljøer, forskning, idrett og kapital, og forbereder et eget finansieringsinstrument. Et mulig vinter-OL og Paralympics i Sveits i 2038 trekkes fram som en katalysator for testing, etterspørsel og internasjonal synlighet – ikke som et tildelt mesterskap. <blockquote>– Det er gledelig å se at NST Report 2026 brukes som referanse i et så grundig arbeid. At Sveits, med alle sine fortrinn, beskriver de samme flaskehalsene som oss, bekrefter at vekstkapital, synlighet og koblingen mellom forskning og marked er det vi må løse i Norge også. Det styrker også argumentet for å gjøre denne typen kartlegging sammenlignbar på tvers av land, sier Håvard Bjor, styreleder i Norwegian Sport Tech.</blockquote> NST samarbeider med ASTN, Swiss Olympic og nordiske og baltiske søsterorganisasjoner om et felles rammeverk for sportstech-kartlegging. Et slikt kunnskapsgrunnlag kan gjøre det lettere å skille nasjonale særtrekk fra utfordringer landene kan arbeide sammen om. <a href="https://www.swissolympic.ch/verbaende/foerderung-unterstuetzung/Innovation-Hub">Les mer og last ned rapporten hos Swiss Olympic.</a> Hovedbilde: Swiss SportsTech Report 2026. Swiss Olympic, PwC og generis. Foto: Keystone SDA.