Fra nettverk til infrastruktur: Norwegian Sport Tech på Sports Summit Madrid 2026
Styreleder Håvard K. Bjor representerte Norwegian Sport Tech i en internasjonal paneldiskusjon om sports-hubs på IFEMA Madrid 17.–18. juni. Samtalen viste at neste fase for sportsteknologi ikke handler om flere nettverk, men om bedre flyt mellom reelle behov og relevante løsninger.
<p><strong>Under Sports Summit Madrid 2026 deltok Håvard K. Bjor, styreleder i Norwegian Sport Tech, i en internasjonal paneldiskusjon om hvordan sports-hubs kan skape mer effektive økosystemer for innovasjon, kapital, testarenaer og markedsadgang. Samtalen viste at neste fase for sportsteknologi ikke bare handler om flere nettverk, men om bedre flyt mellom reelle behov og relevante løsninger.</strong></p> <h2>Et internasjonalt møtepunkt for sportsinnovasjon</h2> <p>Sports Summit Madrid 2026 samlet aktører fra sport, teknologi, utdanning, prestasjon og nye opplevelser i idretten på IFEMA Madrid. Arrangementet ble gjennomført 17. og 18. juni, med mer enn 100 merkevarer og over 1.200 kvadratmeter utstillingsflate.</p> <p>Panelen «Global Sports Hubs: Institutional Perspectives and International Consolidation» var lagt inn under programmets spor for teknologi anvendt i sport. Diskusjonen samlet institusjonelle perspektiver fra ulike typer sports-hubs: en nasjonal og nordisk økosystembygger, en global innovasjonsplattform, et landbasert test- og innovasjonsmiljø og en stor integrert sportsinfrastruktur. Moderator Jaime Domínguez fra JR Labs Sports utfordret panelet på hva et sports-hub egentlig er, hvordan ulike modeller kan skape verdi, og hva som skal til for at innovasjon faktisk blir implementert i sport.</p> <p>I panelet satt Iris Córdoba Mondéjar fra GSIC powered by Microsoft, Kamel Badawy fra Aspire Zone Foundation, Andorra Business og Håvard K. Bjor fra Norwegian Sport Tech.</p> <h2>Norwegian Sport Tech: å strukturere et fragmentert marked</h2> <p>Bjor løftet frem at Norwegian Sport Tech ikke skal forstås for snevert som en ren deep-tech-klynge. Deep tech, dual-use og norsk kompetanse innen sensorer, data, maritim teknologi, industriell teknologi, helse, prestasjon og friluftsliv er viktige deler av differensieringen. Men oppdraget er bredere: Norwegian Sport Tech arbeider for å bygge struktur rundt et fragmentert, men svært lovende norsk og nordisk sportstech-felt.</p> <p>Utgangspunktet er at Norge allerede har sterke enkeltstående selskaper, forskningsmiljøer, et organisert idrettssystem, høy digital tillit og en tydelig prestasjonskultur. Det blir likevel ikke automatisk et økosystem. Norwegian Sport Techs rolle er å koble selskapene, idrettsorganisasjonene, forskningen, investorene, de industrielle partnerne og de internasjonale hubene tettere sammen og gjøre sektoren mer synlig, dokumentert og investerbar.</p> <h2>Hva er egentlig et sports-hub?</h2> <p>Et sentralt tema i panelet var om «hub» betyr det samme i ulike land og institusjonelle modeller. Andorra kan fungere som et landbasert living lab, GSIC powered by Microsoft som et globalt innovasjonsnettverk, Aspire Zone Foundation som en integrert sportsby med omfattende infrastruktur, mens Norwegian Sport Tech bygger et distribuert nasjonalt og nordisk økosystem.</p> <blockquote style="border-left:4px solid #1e3a5f; padding:0.75rem 1.25rem; margin:2rem 0; background:#f8fafc; border-radius:0 8px 8px 0;"> <p style="margin:0; font-style:italic; color:#374151;">«Et sports-hub er ikke et bygg eller en logo. Det skal redusere friksjon mellom reelle problemer, relevante løsninger, kapital, testarenaer og markeder.»</p> <p style="margin:0.5rem 0 0 0; font-size:0.875rem; color:#6b7280; font-style:normal;">Håvard K. Bjor, styreleder, Norwegian Sport Tech</p> </blockquote> <h2>Fra innovasjon til implementering</h2> <p>I diskusjonen ble gapet mellom innovasjonsambisjon og faktisk implementering et tydelig hovedspor. Det finnes mange relevante teknologileverandører, men idretten er ikke alltid en moden nok kjøper, problemdefinerer eller implementeringspartner. Bjor pekte på at problemet ofte starter før teknologien: mange idrettsorganisasjoner vet at noe er ineffektivt, dyrt eller vanskelig, men har ikke alltid kapasitet eller erfaring til å omforme dette til en presis problemstilling som en leverandør kan svare på.</p> <p>Dette er også en viktig læring fra Groundbreakers-formatet som Norwegian Sport Tech tidligere arrangerte sammen med GSIC i Norge. Der ble idrettsorganisasjoner bedt om å bringe inn konkrete problemstillinger, mens leverandører fra Norge og utlandet presenterte mulige løsninger. Formatet viste verdien av å koble etterspørsel og tilbud mer presist, men også at selve problemsiden ofte er mindre moden enn løsningssiden.</p> <p>For Norwegian Sport Tech betyr dette at et hub ikke bare skal vise frem selskaper. Det skal også hjelpe markedet til å fungere bedre. Gode problemstillinger, tydeligere business case og bedre dokumentasjon av effekt er nødvendig for at innovasjon skal bli mer enn pilotprosjekter.</p> <h2>Deep tech, dual-use og krevende validering</h2> <p>Panelet berørte også hvordan mer avanserte teknologier krever lengre utviklingsløp enn tradisjonelle softwareprodukter. For norske selskaper kan sport være en krevende og troverdig første bruker, særlig når teknologien også har potensial i større tilstøtende markeder som helse, rehabilitering, aktiv aldring, forsvar, arbeidshelse, beredskap eller anleggsdrift.</p> <p>Bjor understreket at dual-use ikke bør brukes som et moteord. Det blir interessant først når det skaper en sterkere forretningslogikk og en tydeligere vei til effekt. Selskaper innen sensorer, data, prestasjonsanalyse og utstyr trenger tilgang til testarenaer, forskningsmiljøer, krevende kunder, referanser, tålmodig kapital og internasjonale markeder. Norwegian Sport Techs oppgave er ikke å gjøre denne reisen enkel, men å redusere friksjonen rundt den.</p> <h2>Nordisk samarbeid og internasjonal konsolidering</h2> <p>I den delen av panelet som handlet om lokal identitet og global integrasjon, ble Nordic Sports Innovation Consortium trukket frem som et eksempel på hvordan Norge, Sverige, Danmark og Finland kan samarbeide mer strukturert. Bjor pekte på at alle støtter nordisk samarbeid i prinsippet, men at verdien først oppstår når samarbeidet blir praktisk nok til at aktørene faktisk prioriterer det.</p> <p>De nordiske landene konkurrerer naturlig om talent, kapital, oppmerksomhet og internasjonal posisjonering. Nettopp derfor må samarbeidet være konkret: felles internasjonal synlighet, delegasjoner, investoroppmerksomhet, forskning, testarenaer, datastandarder og markedsadgang. Det nordiske nivået skal gi selskapene noe de ikke får nasjonalt alene.</p> <h2>Tre krav til hubs som skal vare</h2> <p>Mot slutten av samtalen ble panelet utfordret på hva som er ikke-forhandlingsbart dersom man vil bygge et sports-hub med varig effekt. Fra Norwegian Sport Techs perspektiv er svaret tredelt: reelle problemeiere, dokumentert verdi og internasjonal tilgang.</p> <p>Uten reelle problemeiere blir teknologi lett løsrevet fra behovene i klubber, forbund, arenaer, helse, breddeidrett, toppidrett eller fanopplevelser. Uten dokumentert verdi blir adopsjonen for treg. Og uten internasjonal tilgang får selskaper i små markeder ikke den skalaen de trenger.</p> <p>Konklusjonen fra Madrid var tydelig: Et varig sports-hub bygges ikke ved å samle mennesker én gang. Det bygges ved å skape gjentatt bevegelse mellom problemer, teknologi, kapital og markeder. Det er først når både løsningssiden og etterspørselssiden modnes samtidig at et nettverk kan utvikle seg til et reelt økosystem.</p> <p style="font-size:0.8rem; color:#9ca3af; margin-top:2rem;">Foto: Andorra Business</p>