Skattefunn kan bli trangere: Utviklingstimene får en ny risiko
Regjeringen vil la prosjektgodkjenningen avgjøre når Skattefunn-kostnader begynner å telle. For små sportstech-selskaper kan ventetid bli en finansieringsrisiko – samtidig som andre støtteordninger foreslås redusert.
<p><strong>Regjeringen vil la prosjektgodkjenningen avgjøre når Skattefunn-kostnader begynner å telle. For små sportstech-selskaper kan ventetid bli en finansieringsrisiko – samtidig som andre støtteordninger foreslås redusert.</strong></p> <p>Utvikleren slutter ikke å koste penger mens søknaden ligger til behandling. Produktplanen står heller ikke nødvendigvis på pause. Det er denne forskjellen mellom utviklingstid og saksbehandlingstid som kan bli viktig for norsk sportstech fra 2027.</p> <p>I budsjettforslaget som ble lagt frem 7. oktober, foreslår regjeringen at kostnader pådratt før Forskningsrådet har godkjent et prosjekt, ikke lenger skal gi rett til Skattefunn-fradrag. Garantifristen for behandling av søknader mottatt før 1. september foreslås også opphevet, ifølge <a href="https://www.revisorforeningen.no/fag/nyheter/skatteendringer-i-statsbudsjettet-for-2027/" target="_blank" rel="noopener noreferrer">Revisorforeningens gjennomgang</a>.</p> <p><strong>Dette er forslag, ikke vedtatte regler.</strong> Lovendringene skal behandles av Stortinget, mens forskriftsendringene fastsettes av Finansdepartementet. Departementet foreslår virkning fra inntektsåret 2027.</p> <h2>Den lille bedriften møter en annen risiko enn konsernet</h2> <p>Debatten kan lett handle om det nye konserntaket. Men for et lite selskap med noen få utviklere kan tidspunktet for godkjenning være viktigere enn størrelsen på kostnadsrammen.</p> <p>Et tenkt eksempel viser mekanismen: Dersom en bedrift har 100 000 kroner i FoU-kostnader før godkjenning, og kostnadene ellers ville vært fradragsberettigede, tilsvarer 19 prosent 19 000 kroner i mulig støtte som ikke vil inngå etter den foreslåtte regelen. Dette er et regneeksempel, ikke et dokumentert tap hos en medlemsbedrift.</p> <p>Satsen på 19 prosent beskrives i <a href="https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-trapper-opp-kampen-mot-okonomisk-kriminalitet-skjerper-skattefunn-regelverket2/id3174657/" target="_blank" rel="noopener noreferrer">Finansdepartementets omtale av ordningen</a>. Forslaget handler om hvilke kostnader som kan telle og når, ikke en varslet reduksjon av denne satsen.</p> <p>For selskaper som utvikler programvare, analysemodeller eller sensorteknologi, kan personell være en betydelig del av FoU-kostnadene. Ordinær produktutvikling er ikke automatisk støtteberettiget forskning og utvikling. Men der arbeidet faktisk oppfyller vilkårene, kan godkjenningstidspunktet få større betydning for økonomien i prosjektet.</p> <p>NSTs vurdering er at små miljøer med begrenset likviditet kan ha mindre rom til å bære denne usikkerheten enn større virksomheter. Vi har ikke tall som viser hvor mange norske sportstech-selskaper som bruker Skattefunn, eller hvor stort et samlet utslag for bransjen vil bli.</p> <h2>25 millioner er kostnadsgrunnlaget – ikke støtten</h2> <p>To grenser må holdes fra hverandre. Den eksisterende årlige kostnadsrammen på 25 millioner kroner videreføres, men foreslås redusert forholdsmessig i oppstarts- og avslutningsåret. I tillegg foreslås et nytt, samlet kostnadstak på 25 millioner kroner for konsern. Med en sats på 19 prosent tilsvarer et fullt kostnadsgrunnlag på 25 millioner maksimalt 4,75 millioner kroner i Skattefunn-fradrag, før eventuelle andre begrensninger.</p> <p>Det nye konserntaket skal ikke få virkning for prosjekter Forskningsrådet godkjente før 1. januar 2027, ifølge Revisorforeningen. Denne overgangsregelen gjelder konsernrammen; den bør ikke leses som et generelt unntak fra alle de foreslåtte endringene.</p> <p>Departementet anslår at konserntaket vil berøre 50–70 konsern og øke de årlige skatteinntektene med om lag 130 millioner kroner på sikt. Det er et nasjonalt anslag, ikke et anslag for sportstech.</p> <h2>Mer dokumentasjon må på plass tidligere</h2> <p>Regjeringen foreslår også at søknaden skal inneholde en styregodkjent finansieringsplan og opplysninger om hvem som skal utføre arbeidet og hvilken kompetanse prosjektet krever. Dokumentasjonen ved kjøp fra nærstående skal skjerpes. Kostnader fra land utenfor EØS uten skatte- eller informasjonsutvekslingsavtale med Norge skal ikke gi fradrag. Revisor skal kontrollere at konsernet holder seg innenfor den samlede rammen.</p> <p>Begrunnelsen er alvorlig: Skatteetaten har kontrollert rundt 1 150 prosjekter siden 2021 og avkortet støtte med til sammen 290 millioner kroner, opplyser Finansdepartementet. Departementet understreker samtidig at de aller fleste brukerne er seriøse bedrifter med reelle prosjekter.</p> <p>God kontroll og tilgjengelig FoU-finansiering er ikke motsetninger. NSTs poeng er at tiltak mot misbruk også må vurderes ut fra hvordan legitime, små prosjekter kan gjennomføres uten at saksbehandling blir en ekstra finansieringsrisiko.</p> <h2>Mindre støtte før selskapet er investerbart</h2> <p>Skattefunn-forslaget står ikke alene. <a href="https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/tydelegare-prioriteringar-innanfor-det-naringsretta-verkemiddelapparat/id3174956/" target="_blank" rel="noopener noreferrer">Nærings- og fiskeridepartementet foreslår</a> å avvikle Miljøteknologiordningen, ikke ha en ny Grønn plattform-utlysning i 2027 og avslutte Designdrevet innovasjonsprogram hos DOGA. Grønn plattform foreslås videreført, men med ett års pause i nye tildelinger – ikke avviklet.</p> <p><a href="https://www.shifter.no/nyheter/regjeringen-kutter-i-gruenderstotten/478343" target="_blank" rel="noopener noreferrer">Shifters gjennomgang av budsjettproposisjonen</a> oppgir at bevilgningen til Miljøteknologiordningen går fra 351,5 til 208,5 millioner kroner og skal dekke eksisterende tilsagn. Innovasjon Norges tilsagnsfullmakt på posten for etablerere og bedrifter foreslås redusert fra 750 til 550 millioner kroner, med inntil 200 millioner til batteriprosjekter som fikk tilsagn i 2024. En tilsagnsfullmakt gjelder forpliktelser til senere utbetalinger og er ikke det samme som årets kontantbevilgning.</p> <p>NST <a href="/news/investinor-940-millioner-sportstech-investeringskategori-2026">skrev 4. oktober om Investinor og 940 millioner kroner som kan beholdes til reinvestering</a>. Det er eksisterende kapital som kan resirkuleres, ikke 940 millioner i nye budsjettmidler. Den saken handlet om veien inn til investeringskapital. Denne handler om finansieringen av arbeidet som må gjøres før et selskap blir investerbart.</p> <p>Ikke alle sportstech-bedrifter kvalifiserer til miljø- og designordningene. Likevel er det samlede forslaget relevant for dem som bruker slike virkemidler: Mer kapital på fondsnivå erstatter ikke automatisk støtte til et tidlig utviklingsprosjekt.</p> <h2>Planlegg godkjenningen – ikke bare produktet</h2> <p>NST anbefaler at berørte selskaper bruker høsten til å kartlegge prosjektstatus, dokumentere personell og finansiering, og gå gjennom utviklingsplanen med revisor eller rådgiver. Skill mellom allerede godkjente og nye prosjekter, og følg den endelige lov- og forskriftsbehandlingen før dere legger nye regler til grunn.</p> <p>For myndighetene er den viktige avveiningen å stanse misbruk uten å gjøre tiden før godkjenning til en uforutsigbar kostnad for bedriftene ordningen skal hjelpe. For sportstech er utviklingstimene ikke bare en budsjettlinje. De er ofte arbeidet som skal gjøre neste finansieringsrunde mulig.</p> <p><em>Kildebasert nyhetsanalyse. Bransjekonsekvensene og anbefalingene er NSTs vurderinger. Illustrasjonsbildet er gjenbrukt fra nyhetsarkivet.</em></p>