Prestasjon eller menneske? Teknologien skjerper toppidrettens etiske dilemmaer

Toppidretten har alltid levd med spenningen mellom jakten på prestasjon og hensynet til mennesket bak. På Olympiatoppens forskningskonferanse ble det tydelig at data, KI og utstyr gjør spenningen større, ikke mindre.

<p><strong>Toppidretten har alltid levd med spenningen mellom jakten på prestasjon og hensynet til mennesket bak. På Olympiatoppens forskningskonferanse ble det tydelig at data, KI og utstyr gjør spenningen større, ikke mindre.</strong></p> <p>Rundt 175 trenere, forskere og fagfolk var samlet på Norges idrettshøgskole 13. oktober. Årets tema var spenningsforhold og etiske dilemmaer i toppidretten: makt og tillit mellom trener og utøver, individ og fellesskap, og hvor langt man kan gå for å vinne. Toppidrettssjef Tore Øvrebø ønsket velkommen til fire plenumsforedrag og tre parallelle spor med rundt 30 innlegg.</p> <p>Gjennom dagen gikk én rød tråd igjen. Mange av dilemmaene er gamle, men teknologien gir dem ny form. Når mer av utøverens liv blir målt, analysert og predikert, blir spørsmålene om autonomi, rettferdighet og hvem som eier prestasjonen mer presserende.</p> <div style="display:grid;grid-template-columns:repeat(auto-fit,minmax(min(100%,260px),1fr));gap:1rem;margin:2rem 0"><img src="/images/olympiatoppen-forskningskonferanse-2026-ki.webp" alt="Foredrag på forskningskonferansen med eksempler på kunstig intelligens i idrett på skjermen." width="1200" height="1600" loading="lazy" decoding="async" style="display:block;width:100%;height:auto;border-radius:8px"><img src="/images/olympiatoppen-forskningskonferanse-2026-foredrag.webp" alt="Foredragsholder på scenen under Olympiatoppens forskningskonferanse." width="1200" height="1600" loading="lazy" decoding="async" style="display:block;width:100%;height:auto;border-radius:8px"></div> <h2>Utstyr, regelverk og praktisk kløkt</h2> <p>Dagen startet med Eirik Verås Larsen, olympisk mester i padling og i dag sportssjef i Norges Seilforbund. Han fortalte hvordan utstyrsutvikling og regelverk henger tett sammen, fra arbeidet med å finne de beste løsningene innenfor reglene i padling til seiling, der regelverket er på 156 sider og nasjonene som kan det best, har et forsprang.</p> <p>Liv Hemmestad fulgte opp med et innlegg om makt, tillit og praktisk kløkt i trenerrollen. Hun pekte på at teknologien gir enorme muligheter til å lære mer om søvn, ernæring og trening, men at den må brukes slik at utøveren fortsatt er kreativ, selvstendig og søkende, og ikke reduseres til tall.</p> <h2>Når dataene tar beslutningen</h2> <p>Stian Røsten ved Nord universitet har intervjuet 19 norske profesjonelle syklister om hvordan de produserer, deler og bruker data. Data er blitt en forutsetning for å få oppfølging, bli tatt ut og få kontrakt. Syklistene ser verdien, men frykter at tallene sier for lite om hvordan de egentlig har det, og at de blir valgt bort fordi de ikke ser gode nok ut i dataene. De ønsker først og fremst å bli inkludert når dataene tolkes.</p> <p>Etter lunsj tok Niko Vuorinen, doktorgradsstipendiat ved NIH og KU Leuven, for seg KI og etikk. Han beskrev hvordan KI-verktøy gradvis kan overta deler av utøverens beslutninger, fra å gi informasjon til å justere treningen automatisk. Han viste også en modell som anslo medaljesjanser i friidrett langt bedre enn verdensrankingen, og advarte samtidig mot å bruke slike prediksjoner til å fordele støtte. En lav prediksjon kan bli selvoppfyllende. Prediksjoner om mennesker bør åpne dører, ikke lukke dem.</p> <h2>Teknologi og biomekanikk</h2> <p>I sporet for teknologi og biomekanikk presenterte Jan Kocbach fra NTNUs Senter for toppidrettsforskning og Olympiatoppen et system for markørløs 3D-bevegelsesanalyse i langrenn. Systemet bygger på åpen kildekode og video fra 6 til 8 kameraer, og gjør opptak om til en 3D-modell av løper, ski og staver. Ifølge sammendraget skal det vurderes om systemet skal installeres permanent på Olympiatoppen.</p> <p>Lasse Mausehund fra NIH viste at håndballspillere som er gode til å finte, også har høyere belastning på kneet, et eksempel på at prestasjon og skadeforebygging kan trekke i hver sin retning. Sebastian Aagnes sammenlignet tre utforstillinger i langrenn med fotoceller og GNSS-sensorer.</p> <h2>Hvor små er marginene?</h2> <p>Sporet ble avsluttet av Ingrid Eythorsdottir fra NIH og Olympiatoppen, som har tallfestet marginene i toppidretten i åtte disipliner fra 1983 til 2025. Hovedfunnet utfordrer en kjent sannhet: Avstanden fra andreplass til seier var størst i sju av åtte disipliner. Medianen gikk fra 0,1–0,2 prosent i motorsport til 1,7 prosent i kulestøt. Steget til toppen er det største steget.</p> <p>Dagen ble avsluttet med Geir Jordet, som snakket om presstrening sett fra forskning, praksis og etikk.</p> <h2>Hva tar sportsteknologien med seg?</h2> <p>Konferansen viste et toppidrettsmiljø som bruker teknologi tett og bevisst, og som samtidig stiller skarpe spørsmål ved den. Det er en styrke. Dilemmaene som ble løftet, løses ikke av forskerne alene. De må løses sammen med dem som bygger teknologien.</p> <p>For sportsteknologiselskapene betyr det tre ting. Målepresisjon er ikke nok: utøvere og trenere må forstå hvordan tallene blir til, og kunne stille spørsmål ved dem. Dataeierskap og personvern er i ferd med å bli en del av kravspesifikasjonen, ikke en fotnote. Og verktøyene som skal brukes i toppidretten, må bygges slik at de styrker utøverens egne valg i stedet for å overta dem.</p> <p>Norwegian Sport Tech tok opp dataeierskap og personvern i innspillet til den nye idrettsmeldingen. Vi vil fortsette å bygge broer mellom forskningen, idretten og selskapene, slik at teknologien gjør de beste bedre uten at mennesket forsvinner i tallene.</p> <p>Saken bygger på innlegg på Olympiatoppens forskningskonferanse 13. oktober 2026 og konferansens Book of Abstracts.</p>