Prediksjonsmarkedene flytter inn i idrettens infrastruktur. Norge diskuterer regulering uten å snakke om sport

Sport står for 80 prosent av handelsvolumet på Kalshi og 39 prosent på Polymarket. Nå kjøper prediksjonsmarkedene seg inn i sportsdata, streaming, integritetstjenester og klubbpartnerskap.

*Publisert: 31. august 2026.* Sportradar og Polymarket utvidet 27. august samarbeidet sitt til mer enn 20 globale ligaer og konkurranser, med rundt 300 000 kamper i året. Avtalen viser at prediksjonsmarkeder ikke lenger bare er digitale markedsplasser der brukere handler på utfallet av en kamp. De er i ferd med å bli en ny kommersiell aktør i infrastrukturen rundt sporten. Sportradar skal levere premium sportsdata, live odds, audiovisuelle rettigheter og streaming, markedsføringstjenester og integritetsløsninger. Porteføljen omfatter blant annet Bundesliga, EuroLeague Basketball, Chinese Basketball Association, National Basketball League, Grand Slam-turneringene i tennis og UTR Pro. Dette kommer i tillegg til rettigheter og data knyttet til blant annet ATP Tour, MLB, NHL, MLS og UFC. Sportradar omtaler seg selv som en grunnleggende teknologipartner for kategorien. Formuleringen er kommersiell, men utviklingen den beskriver er reell: Prediksjonsmarkedene kobles direkte til datastrømmer, medieinnhold og kontrollsystemer som allerede er sentrale i den globale sportsindustrien. ## Sport er det største markedet Den norske diskusjonen om prediksjonsmarkeder har i stor grad handlet om valg, politikk, krig, konflikt og forholdet til pengespillovgivningen. Tall fra Pew Research Center viser at det kommersielle tyngdepunktet ligger et annet sted. Pew har analysert globalt handelsvolum på Kalshi og Polymarket siden juli 2024. Sport står for 80 prosent av volumet på Kalshi og 39 prosent på Polymarket. Til sammenligning utgjør politikk fire prosent på Kalshi og 32 prosent på Polymarket. Analysen bygger på data fra The Block og dekker utviklingen frem til april 2026. Polymarket US er ikke inkludert. Det gjør ikke tallene til en fullstendig måling av hele markedet, men de dokumenterer et tydelig forhold: Sport er ikke et sideområde for prediksjonsplattformene. For Kalshi er det den klart største kategorien. Det endrer også hvordan sportsindustrien bør forstå disse aktørene. Når sport genererer en så stor del av aktiviteten, blir tilgang til raske og pålitelige kampdata, livebilder og offisielle resultater forretningskritisk. Plattformene trenger den samme typen infrastruktur som bettingoperatører, medieselskaper og analyseleverandører allerede betaler for. ## Fra handelsplattform til stadionflate Integrasjonen stopper ikke ved dataleveranser. To dager før Sportradar-kunngjøringen annonserte Kalshi partnerskap med fem MLB-klubber: Atlanta Braves, Boston Red Sox, Los Angeles Dodgers, San Diego Padres og San Francisco Giants. Avtalene omfatter stadionreklame, digitale og sosiale flater, radio og supporteraktivering. Hos Dodgers får Kalshi synlighet på LED-flater på Dodger Stadium og navnerettigheter til stadionets Gold Glove Bar. Kalshi oppgir samtidig at handelsvolumet i baseballmarkeder har vokst 36 ganger på ett år. Det er et vesentlig skifte. Prediksjonsmarkedene er ikke bare eksterne tjenester som bruker sport som underliggende hendelse. De blir sponsorer, mediepartnere, datakunder og synlige aktører i møtepunktet mellom klubb og supporter. Utviklingen betyr ikke at prediksjonsmarkeder og tradisjonell sportsbetting er juridisk eller kommersielt identiske. Klassifiseringen varierer mellom land, produkter og reguleringsregimer. Det sentrale for sportsindustrien er at begge kategoriene etterspør mange av de samme rettighetene: sanntidsdata, oddsdata, audiovisuelle produkter, markedsføringstilgang og integritetstjenester. ## Norge diskuterer regulering, men ikke sport SV-representantene Mirell Høyer-Berntsen, Sunniva Holmås Eidsvoll, Ingrid Fiskaa og Kathy Lie fremmet 1. juni et representantforslag om regulering av prediksjonsmarkeder og styrket tilsyn. Dokument 8:297 S omtaler valg, politiske prosesser, krig og konflikter, militære operasjoner og økonomiske utviklinger. Forslaget tar også opp mindreårige, markedsføring, tilsyn og forholdet til norsk pengespillovgivning. Sport er ikke nevnt. Dette er et representantforslag, ikke et stortingsvedtak eller et uttrykk for et avklart flertallssyn. Det juridiske forholdet mellom plattformer som Kalshi og Polymarket og norsk lov er nettopp blant spørsmålene forslagsstillerne ønsker vurdert. Det er derfor for tidlig å trekke bastante konklusjoner om hvordan bestemte tjenester eller kontrakter skal klassifiseres i Norge. Fraværet av sport er likevel interessant. Den politiske diskusjonen tar utgangspunkt i de samfunnsmessig mest kontroversielle markedene, mens den kommersielle utviklingen i stor grad drives av idrett. Dermed risikerer reguleringsdebatten og sportsindustriens rettighetsdebatt å utvikle seg i to parallelle spor. ## Idrettens data får en ny kjøper Det viktigste spørsmålet for norsk idrett er ikke om den bør ønske prediksjonsmarkeder velkommen eller holde dem ute. Først må rettighetshaverne forstå hva som faktisk er i ferd med å få en ny markedsverdi. Når nye aktører betaler for offisielle resultatdata, sanntidsstrømmer, live odds, streaming, integritetskontroll og tilgang til supportere, oppstår en ny kjøpergruppe for idrettens digitale rettigheter. Det kan påvirke både prising, pakketering og forhandlingsmakt. Sportsdata er heller ikke ett produkt. En rettighetspakke kan skille mellom historiske data, sanntidsdata, statistikk til redaksjonell bruk, data til prestasjonsanalyse, oddsrelaterte data, videostrømmer og rettigheter til å bruke data i modeller eller nye kommersielle tjenester. De samme datapunktene kan få svært ulik verdi avhengig av hastighet, kvalitet, eksklusivitet og bruksområde. AI gjør denne avgrensningen enda viktigere. Data som opprinnelig selges til visning eller analyse, kan senere brukes til å trene modeller, automatisere innhold eller bygge nye produkter. Det betyr ikke at all viderebruk bør forbys. Det betyr at bruksrettighetene bør være tydelige. ## Norsk fotball bygger rettighetspakken fra 2029 NFF besluttet i februar å starte salgsprosessen for medierettighetene til norsk fotball fra 2029. Arbeidet skjer sammen med Norsk Toppfotball, Toppfotball Kvinner og Norsk Ligafotball. Prosessen gir norsk fotball en konkret anledning til å vurdere skillet mellom medierettigheter, sportsdata, sanntidsdata, betting- og prediksjonsdata og andre digitale bruksrettigheter. Poenget er ikke at norsk fotball bør selge data til prediksjonsmarkeder. Poenget er at organisasjonene bør vite hva dataene er verdt, hvilke anvendelser de kan få og hvilke rettigheter norsk fotball ønsker å beholde. Denne vurderingen blir viktigere når kjøperne ikke lenger passer inn i én kategori. Sportradar-avtalen med Polymarket kombinerer data, live odds, streaming, markedsføring og integritet. Kalshis MLB-avtaler kombinerer partnerskap, stadionflater og supporteraktivering. Grensene mellom mediepartner, teknologileverandør, sponsor og markedsplass blir mindre tydelige. ## Tre spørsmål norsk idrett bør stille Utviklingen gir minst tre strategiske spørsmål: 1. Hvilke sportsdata eier og kontrollerer vi faktisk? 2. Hvilke bruksrettigheter ønsker vi å selge, og hvilke ønsker vi å beholde? 3. Hvordan sikrer vi at verdiskapingen fra nye markeder også tilfaller idretten som skaper dataene? Spørsmålene gjelder ikke bare fotball. Forbund, ligaer og arrangører i mindre idretter kan også sitte på datasett, direktesendinger og konkurranseinformasjon som får nye bruksområder. De har ofte svakere forhandlingskapasitet og større behov for å definere rettighetene før markedet kommer til dem. ## Bør inn i den nye idrettsmeldingen Regjeringen arbeider nå med en ny stortingsmelding om idrett og har bedt om innspill til utviklingstrekk som påvirker idrettens muligheter, utfordringer og rammevilkår. Fristen er 30. oktober 2026. Sportsdata, nye digitale markeder og kontroll over idrettens digitale verdikjede bør være en del av denne diskusjonen. Prediksjonsmarkedene viser hvorfor. På få måneder har de beveget seg fra å være omtalt som et finansielt og regulatorisk fenomen til å bli integrert i data-, medie- og sponsorstrukturen rundt global sport. For norsk idrett handler det ikke om å ta stilling for eller mot én bestemt plattform. Det handler om å forstå at dataene fra banen allerede er blitt et strategisk aktivum, og at en ny gruppe kjøpere nå står klare til å betale for tilgang. ## Kilder brukt i saken * [Sportradar: Utvidet samarbeid med Polymarket](https://sportradar.com/content-hub/news/sportradar-and-polymarket-significantly-expand-prediction-market-partnership-to-more-than-20-global-sports-leagues-and-competitions/), 27. august 2026 * [Pew Research Center: Trading volume on prediction markets has soared in recent months](https://www.pewresearch.org/short-reads/2026/05/27/trading-volume-on-prediction-markets-has-soared-in-recent-months/), 27. mai 2026 * [Kalshi: Partnerskap med fem MLB-klubber](https://news.kalshi.com/p/kalshi-partners-with-mlb-teams), 25. august 2026 * [Stortinget: Representantforslag 297 S om regulering av prediksjonsmarkeder](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2025-2026/dok8-202526-297s/?all=true), 1. juni 2026 * [NFF: Norsk fotball starter salgsprosess for medierettighetene fra 2029](https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/18811503/pm-norsk-fotball-starter-salgsprosess-for-medierettighetene-fra-2029), 23. februar 2026 * [Regjeringen: Innspill til ny stortingsmelding om idrett](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-onsker-innspill-til-ny-stortingsmelding-om-idrett/id3166386/)