KI utfordrer høyere utdanning. Hvordan bør fremtidens idrettsutdanning se ut?
NOU 2026:14 vil endre læring, kompetanse og eksamen. NST analyserer hva det kan bety for idrettsvitenskap, trenerutdanning og aktiv helse – og hvorfor tilpasning av dagens modell ikke er det eneste spørsmålet.
<p><strong>Malthe-Sørenssen-utvalget vil endre hva norske studenter lærer, hvordan de lærer og hvordan kompetansen deres dokumenteres. NOU 2026:14, lagt frem 6. november, gjør spørsmålet aktuelt også for idretten: Hvordan bør vi utdanne fremtidens trenere, idrettsvitere og fagpersoner innen fysisk aktivitet og helse?</strong></p> <p>Det handler om mer enn å tillate eller forby en samtalerobot på eksamen. Når KI kan bidra til analyser, treningsplaner og faglige forklaringer, må utdanningene sikre både selvstendig forståelse og evnen til å bruke teknologien kritisk.</p> <h2>Utvalget: Ny kompetanse, mer pålitelig vurdering</h2> <p>I <a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2026-14/id3191187/">«Kunstig intelligens i høyere utdanning: I kunnskapens tjeneste»</a> anbefaler utvalget løpende, KI-bevisste vurderinger av studietilbudenes innhold, læringsaktiviteter og vurderingsformer. Studentene trenger både generell KI-forståelse og fagspesifikke ferdigheter. Underviserne trenger kompetanse til å støtte forsvarlig og læringsfremmende bruk.</p> <p>Utvalget vil ha mer eksamen under tilsyn og kontrollerte deler som supplement til innleverte arbeider. Korte hjemmeeksamener bør fases ut. Større oppgaver skal fortsatt kunne ha en viktig læringsfunksjon, men ikke alene dokumentere hva studenten kan. Ved kombinasjonseksamener bør vurderingen av læringsutbyttet være samlet, ikke bare en liten justering av oppgavekarakteren.</p> <p>Rapporten peker også på KI som støtte for tilbakemeldinger og simulering, samtidig som for tidlig eller ukritisk avlastning av egen tenkning kan hemme læringen. Nasjonal infrastruktur for regnekraft og datalagring og felles prinsipper for forsvarlig forvaltning skal redusere sårbarhet og leverandøravhengighet.</p> <p>Dette er anbefalinger, ikke vedtatt politikk. Ifølge <a href="https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/utvalg-kunstig-intelligens-krever-nye-grep-i-hoyere-utdanning/id3191851/">Kunnskapsdepartementets pressemelding</a> skal utredningen sendes på høring før regjeringen vurderer videre oppfølging.</p> <h2>NSTs innspill: Hva om vi startet på nytt?</h2> <p>Norwegian Sport Tech sendte 2. september inn <a href="https://nettsteder.regjeringen.no/wp-content/uploads/sites/589/ninja-forms/2/Norwegian-Sport-Tech_innspill_Malthe_Sorenssen_utvalget.pdf">«Fra KI-tilpasning til fremtidens høyere utdanning»</a>, publisert i <a href="https://malthesorenssenutvalget.no/2026/09/02/norwegian-sport-tech/">utvalgets offentlige oversikt</a>. NST er dermed både avsender av denne analysen og en aktør som har gitt innspill til prosessen.</p> <p>Innspillets seks forslag var å undersøke utdanning med KI som utgangspunkt; gi menneske–KI-samspill større plass; dokumentere kompetanse både med og uten KI; prøve nye modeller gjennom hele emner og studieprogrammer; knytte innholdet tettere til arbeidslivets endringer; og måle faktisk forståelse og mestring fremfor bare kvaliteten på leveransene.</p> <p>Det er tematisk samsvar med NOU-en, men ikke grunnlag for å hevde at anbefalingene skyldes NSTs innspill. Utvalget behandler selv hybrid intelligens, blant annet i kapittel 7.8: både resultatet av studentens samspill med KI og hvordan teknologien er brukt, er relevante for vurderingen.</p> <p>NSTs videre poeng er derfor ikke at utvalget har glemt samspillet. Det er å undersøke mer grunnleggende organisering av utdanning, i tillegg til nødvendige tilpasninger av dagens modell.</p> <h2>Fra bevegelsesdata til trenerens dømmekraft</h2> <p>For Norges idrettshøgskole og andre universitets- og høyskolemiljøer med idretts- og helsefag reiser dette konkrete faglige spørsmål. Eksemplene nedenfor er NSTs vurderinger, ikke beskrivelser av institusjonenes vedtatte planer.</p> <p>I biomekanikk, treningsfysiologi, prestasjonsanalyse og idrettsteknologi kan undervisningen knytte fysiologiske målinger og bevegelsesdata til kritisk vurdering av KI-baserte analyser. Studenten må forstå målefeil, utvalg og modellbegrensninger, ikke bare kunne produsere en overbevisende figur eller forklaring.</p> <p>For trenerutdanningen blir skillet mellom data, analyse og ansvar avgjørende. Beslutningsstøtte kan foreslå mønstre eller belastningsjusteringer. Treneren må fortsatt vurdere datagrunnlaget, utøverens situasjon og hva som er faglig forsvarlig. Tillit, kommunikasjon og menneskelig relasjon kan ikke reduseres til en anbefaling fra en modell.</p> <h2>Mer øving – og en eksamen som tåler spørsmål</h2> <p>KI-støttet simulering og adaptive oppgaver kan potensielt gi flere øvingssituasjoner: en utøver med motstridende belastningssignaler, en mosjonist med lav motivasjon eller et rehabiliteringsforløp som ikke følger planen. Individuell tilbakemelding kan støtte progresjonen, men en plausibel simulering er ikke i seg selv dokumentasjon på bedre læring.</p> <p>Et mulig vurderingsopplegg er at studenten utvikler et treningsprogram med fysiologiske data og KI-støtte, dokumenterer verktøybruken og etterprøver forslagene. Deretter forsvarer studenten prioriteringene uten KI: Hvorfor denne belastningen? Hva bygger antakelsene på? Hva ville fått deg til å endre planen?</p> <p>Dette er et forslag til utprøving, ikke et pålegg fra NOU-en. Det kan gjøre både faglig forståelse og kompetent teknologibruk synlig. Praktisk observasjon og veiledning må fortsatt ha plass.</p> <h2>Aktiv helse trenger kompetanse, ikke bare flere verktøy</h2> <p>Innen forebygging, rehabilitering og inkludering kan utdanningene lære kandidatene å bruke aktivitetsdata kritisk og tilpasse tiltak til ulike forutsetninger. Mulige KI-tjenester må vurderes opp mot personvern, skjevheter og risikoen for å ekskludere mennesker som ikke passer modellen. Generativ KI er ikke en erstatning for helsefaglig skjønn.</p> <p>NOU-en er et viktig grunnlag for omstilling. NST ønsker samtidig å løfte tre mulige spor til diskusjon: pilotløp innen idrett, bevegelse og aktiv helse; vurdering av både selvstendig kompetanse og menneske–KI-samspill; og samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, idrett, forskning og teknologiselskaper om utvikling og evaluering. Dette er ikke vedtatte eller finansierte prosjekter.</p> <p>Målet bør være å undersøke hva studentene faktisk forstår, husker og mestrer over tid. Skal vi bare lære fremtidens idrettsfaglige kandidater å bruke KI, eller også undersøke hvordan KI kan bidra til mer læring, bedre dømmekraft og bedre forberedelse til oppgavene som venter?</p> <p><small>Kilder: NOU 2026:14, Kunnskapsdepartementets pressemelding 6. november og NSTs innspill 2. september 2026, lenket over. Kontrollert 7. november 2026. Idrettseksempler og oppfølgingsspor er NSTs analyse. Hovedbildet er KI-generert og viser ikke et faktisk undervisningsmiljø ved NIH.</small></p>