KI vurderer fotballspillere. Nå reiser EUs nye regler spørsmål om scouting

22 October 2026

Norske fotballklubber bruker allerede kunstig intelligens til å analysere og evaluere spillere. Samtidig stiller EU nye krav til KI-systemer som brukes i rekruttering og kandidatvurdering. For norsk sportstech oppstår et spørsmål: Når er KI-basert scouting sportslig analyse, og når kan den bli en del av regulert rekruttering?

Norske fotballklubber bruker allerede kunstig intelligens til å analysere og evaluere spillere. Samtidig stiller EU nye krav til KI-systemer som brukes i rekruttering og kandidatvurdering. For norsk sportstech oppstår et spørsmål: Når er KI-basert scouting sportslig analyse, og når kan den bli en del av regulert rekruttering? Nyhetsanalyse. Da Norsk Toppfotball <a href="https://www.eliteserien.no/nyheter/norsk-toppfotball-styrker-klubbene-med-banebrytende-norsk-teknologi">presenterte samarbeidet med Fokus 18. desember 2024</a>, var budskapet smartere spillerlogistikk. Den norske oppstartsbedriften hadde utviklet et verktøy som bruker KI til å identifisere og evaluere spillere. Ifølge pressemeldingen hadde Bodø/Glimt brukt løsningen siden våren 2022. Dermed er ikke KI i norsk scouting bare en fremtidsvisjon. Teknologien brukes allerede i arbeidet som kan lede frem til at en klubb henter en spiller. Men det er et viktig sprang fra å støtte dette arbeidet til å ta kontraktsbeslutningen. Fokus-avtalen dokumenterer datadrevet scouting og spillerevaluering. Den dokumenterer ikke automatiserte kontraktsbeslutninger eller en bestemt juridisk klassifisering. Med EUs nye høyrisikoregler blir nettopp produktets rolle i beslutningskjeden et kommersielt spørsmål for leverandørene. <h2>Fra pasningsanalyse til kandidatvurdering</h2> KI kan hjelpe klubber med å bearbeide store datamengder, sammenligne prestasjoner og identifisere spillere for nærmere vurdering. Det betyr ikke at enhver slik funksjon er et rekrutteringssystem. En analyse av pasningskvalitet eller bevegelsesmønstre kan ha et annet formål enn en anbefaling om hvem som bør tilbys en profesjonell kontrakt. Det siste kan bringe systemet inn mot <a href="https://ai-act-service-desk.ec.europa.eu/en/ai-act/annex-3">vedlegg III punkt 4 i KI-forordningen</a>. Bestemmelsen omfatter blant annet systemer beregnet på rekruttering eller utvelgelse av personer, analyse og filtrering av søknader og evaluering av kandidater. Også visse beslutninger og prestasjonsvurderinger i arbeidsrelasjoner omfattes. «Prestasjonsanalyse» er derfor ikke i seg selv en juridisk frisone. Et tenkt produkt som rangerer kandidater til profesjonelle spillerkontrakter, må vurderes annerledes enn et verktøy som beskriver kampsekvenser. Det avgjørende er systemets tiltenkte formål og konkrete funksjon, ikke om leverandøren bruker ordet «scouting» eller «analyse». Eksemplet avgjør ikke klassifiseringen av Fokus. <h2>Høyrisiko handler også om beslutningsstøtte</h2> Etter <a href="https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?uri=CELEX:32026R1744">endringene i forordning (EU) 2026/1744</a> gjelder de aktuelle høyrisikoreglene for systemer omfattet av vedlegg III fra <a href="https://ai-act-service-desk.ec.europa.eu/en/ai-act/article-113">2. desember 2027 i EU</a>. Det er ikke en beskjed om at alle scoutingverktøy blir høyrisiko fra denne datoen. <a href="https://ai-act-service-desk.ec.europa.eu/en/ai-act/article-6">Artikkel 6</a> stiller klassifiseringskriterier og åpner for unntak, blant annet for bestemte snevre eller forberedende oppgaver når systemet ikke innebærer vesentlig risiko. Betydningen for beslutningsutfallet må vurderes. For systemer som faller inn under vedlegg III, skal profilering av personer likevel alltid regnes som høyrisiko. En leverandør som mener et vedlegg III-system er unntatt, må dokumentere vurderingen. At en sportssjef tar den endelige avgjørelsen, gir ikke automatisk fritak. Et system kan påvirke hvilke kandidater som blir sett, sammenlignet eller valgt bort før møtet der kontrakten diskuteres. Det er denne mulige innflytelsen som gjør beslutningsstøtte relevant, uten at enhver statistisk sammenstilling dermed omfattes. Høyrisikoklassifisering kan innebære krav til <a href="https://ai-act-service-desk.ec.europa.eu/en/ai-act/article-9">risikostyring</a>, <a href="https://ai-act-service-desk.ec.europa.eu/en/ai-act/article-10">datakvalitet</a> og <a href="https://ai-act-service-desk.ec.europa.eu/en/ai-act/article-11">teknisk dokumentasjon</a>. Klubbene må få <a href="https://ai-act-service-desk.ec.europa.eu/en/ai-act/article-13">informasjon som gjør resultatene forståelige</a>, og løsningen må legge til rette for <a href="https://ai-act-service-desk.ec.europa.eu/en/ai-act/article-14">effektiv menneskelig kontroll</a>. Kontroll handler da om å kunne forstå begrensninger, overprøve resultater og unngå overdreven tillit til modellen. <h2>En digital talentstige er ikke et automatisk uttak</h2> NFFs samarbeid med Kitman Labs illustrerer en annen del av utviklingen. I <a href="https://www.kitmanlabs.com/news/norway-football-federation-selects-kitman-labs-to-unify-national-player-pathway/">kunngjøringen 11. juni 2026</a> beskrives en felles plattform som skal knytte sammen rundt 1 900 klubbnominasjoner, 18 fotballkretser og ungdomslandslagene. Løsningen skal støtte Landslagsskolen med blant annet nominasjoner, samlingsadministrasjon, trenernes evalueringer og oppfølging over tid. Kunngjøringen beskriver en infrastruktur for å dele informasjon og følge spillernes utvikling. Den dokumenterer ikke at NFF bruker KI til automatisk rangering eller uttak av unge spillere. Digital registrering og oppfølging, KI-basert prestasjonsevaluering, algoritmisk utvelgelse til utviklingsprogrammer og rekruttering til profesjonelle arbeidskontrakter er forskjellige funksjoner. En offentlig avtale om den første funksjonen beviser ikke de tre andre. Uttak til et ungdomslandslag er heller ikke automatisk arbeidslivsrekruttering etter vedlegg III. For unge utøvere er personvern, riktige opplysninger og rettferdig evaluering likevel viktige hensyn. Tilgang til spillerdata, formålet med innsamlingen og muligheten til å korrigere feil må håndteres uavhengig av høyrisikoklassifisering. Dette er generelle hensyn ved talentutvikling, ikke dokumenterte svakheter ved NFF eller Kitman Labs. <h2>Produktets rolle kan avgjøre markedsadgangen</h2> Norske leverandører må skille EU-fristen fra norsk gjennomføring. <a href="https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/tung-vil-sende-ki-loven-med-endringer-pa-horing/id3169693/">Regjeringen opplyste 4. august</a> at arbeidet med EØS-innlemmelse og norsk KI-lov pågikk, med ambisjon om lovforslag våren 2027. Meldingen er ikke en norsk ikrafttredelsesdato. Samtidig kan norske selskaper omfattes av <a href="https://ai-act-service-desk.ec.europa.eu/en/ai-act/article-2">EUs virkeområde</a> når de setter systemer på EU-markedet eller når systemenes resultater brukes i EU. Produkt, rolle og bruk må vurderes konkret. Et norsk organisasjonsnummer skjermer ikke i seg selv et eksportprodukt. For sportstech-selskaper betyr dette at funksjonsavgrensning bør være et tidlig strategisk valg. Et analyseverktøy og et produkt beregnet på å rangere kontraktskandidater kan bruke beslektede data, men møte forskjellige krav. Dokumentasjon, menneskelig kontroll og avtalefestet ansvarsfordeling mellom leverandør og klubb bør utvikles sammen med funksjonene, ikke legges til etter salget. For klubber og investorer blir det relevant å forstå hva produktet faktisk er ment å gjøre, hvilke begrensninger det har, og hvordan leverandøren kan underbygge påliteligheten. Ansvarlig KI kan bygge tillit og støtte europeisk markedsadgang. Den strategiske utfordringen er ikke bare hvor avansert analysen blir, men hvilken rolle den får i beslutninger som påvirker spillernes karrierer. Illustrasjonsbilde av fotballspillere på et treningsfelt ved solnedgang. Bildet viser ikke de omtalte systemene i bruk.