Når krisen kommer, er kroppen også beredskap. Her kan sportstech bidra

Fagfolk vil gi folkehelse en tydeligere plass i norsk beredskap. Teknologi kan støtte aktivitet, øvelser og lokale fellesskap – men en klokkescore er ingen beredskapstest.

<p><strong>Vi kan lagre vann, kjøpe batterier og skrive beredskapsplaner. Men hvem har overskuddet til å hjelpe når hverdagen stopper opp? En ny kronikk løfter fysisk og psykisk helse inn i beredskapsdebatten. For sportstech åpner det et viktig spørsmål: Kan teknologien gjøre flere i stand til å delta – ikke bare måle dem som allerede trener?</strong></p> <p>I <a href="https://www.dagsavisen.no/debatt/typisk-norsk-a-vaere-god-men-er-vi-i-form-til-a-takle-en-krise/10635538">Dagsavisen 16. november</a> argumenterer forskere og fagledere fra blant annet Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Sjøforsvaret, Redningsselskapet og Oslo universitetssykehus for at folkehelse må prioriteres tydeligere i beredskapsarbeidet. De etterlyser langsiktige ressurser og tiltak som gjør aktivitet, støtte og deltakelse mulig for flere.</p> <p>Olov Belander, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, deler kronikken på LinkedIn som en oppfølging av høstens USN-konferanse. <a href="https://folkehelsekonferansen.no/program/psykisk-og-fysisk-beredskap-grunnmurer-i-totalberedskap-og-folkehelse">Programmet for 23. september</a> bekrefter at han bidro om fysisk robusthet i en krisesituasjon. Samlingen koblet fysisk funksjon, psykisk motstandskraft, stressmestring og sosial støtte. Delingen er ikke en kunngjøring om et nytt teknologiprogram fra direktoratet.</p> <h2>Aktiv helse får en ny samfunnsbegrunnelse</h2> <p>Beredskapsperspektivet gjør ikke trening til en plikt alle skal mestre på samme måte. Det gjør det mer relevant å spørre hvordan samfunnet kan støtte hverdagsfunksjon over tid. Det er forskjell på å være godt trent og å ha forutsetninger for å håndtere en bestemt krise.</p> <p><a href="https://www.helsedirektoratet.no/nyheter/halvparten-av-voksne-folger-rad-om-fysisk-aktivitet">Helsedirektoratets omtale av Kan3 fra august 2025</a> viser at om lag halvparten av voksne oppfyller aktivitetsrådene når det også tas hensyn til mye stillesitting. Datainnsamlingen ble gjennomført i 2021–2022, ikke i 2026. Direktoratet opplyser dessuten at utvalget er noe selektert, slik at aktivitetsnivået trolig er noe overestimert.</p> <p>Dette er en kartlegging av aktivitet, ikke en test av befolkningens krisehåndtering. Likevel viser den hvorfor løsninger som bare treffer de mest aktive, ikke er nok. Det er her NST mener teknologi kan få en større rolle, sammen med tilgjengelige tilbud og faglig oppfølging.</p> <h2>1. Gjøre aktivitet lettere å gjennomføre</h2> <p>En klokke kan registrere en tur. Den kan ikke alene skaffe noen å gå sammen med, gjøre et tilbud rimeligere eller åpne en stengt gymsal. Den interessante løsningen er derfor forbindelsen mellom digitale verktøy og faktiske aktiviteter.</p> <p>Som en mulig anvendelse kan en kommune, frisklivssentral eller klubb bruke en enkel tjeneste til å finne et passende tilbud, avtale deltakelse og følge opp dem som ønsker støtte. Treningsopplegg kan tilpasses funksjon og hverdag fremfor å starte med resultatlister. Sensorer kan være et frivillig hjelpemiddel, ikke inngangsbilletten til å være med.</p> <p>For norske sportstech-miljøer ligger muligheten i å kombinere treningsfaglig kompetanse med god tilgjengelighet: en løsning som også fungerer for nybegynnere, eldre og personer med funksjonsnedsettelser, og som har et alternativ uten smartklokke.</p> <h2>2. Øve på samarbeid – før det haster</h2> <p>Psykisk beredskap kan ikke reduseres til en stressgraf. NST ser likevel et mulig bruksområde for digitale scenarioøvelser: Små grupper kan trene på å fordele oppgaver, vurdere informasjon og samarbeide under tidspress, fulgt av en faglig ledet gjennomgang.</p> <p>Her kan erfaring med simulering og læringsteknologi fra idrett være relevant. En øvelse kan for eksempel handle om hvordan en klubb ivaretar deltakere når transport eller kommunikasjon svikter. Det er et forslag til bruk, ikke et dokumentert resultat fra USN-konferansen.</p> <p>KI kan eventuelt støtte utforming av variasjoner i øvelsene. Innhold og råd må kvalitetssikres av kompetente fagpersoner. En generativ modell skal ikke få rollen som ufeilbarlig kriseleder, og en simulering dokumenterer ikke i seg selv bedre håndtering av en virkelig hendelse.</p> <h2>3. Bruke klubbens fellesskap, ikke bare appens varsler</h2> <p>Idretten har en ressurs ingen sensor kan erstatte: mennesker som møtes jevnlig. Digitale klubb- og frivillighetsverktøy kan gjøre det enklere å organisere turgrupper, avtale kontakt og holde oversikt over hvem som har sagt ja til en oppgave.</p> <p>Men en app er ikke en redningstjeneste. Roller, ansvar og overlevering til kommunens etablerte beredskapsarbeid må avklares. Ingen bør registreres som tilgjengelig hjelper uten å vite hva det innebærer. Kontaktlister og praktiske rutiner må også kunne brukes når nettet eller strømmen er borte.</p> <h2>Ingen trenger en nasjonal «beredskapsscore»</h2> <p>Jo tettere helse og beredskap kobles, desto viktigere blir grensene. Puls, søvn og aktivitetsdata kan være nyttige i individuell oppfølging, men gir ikke grunnlag for å rangere hvem som er verdifulle i en krise. Mennesker bidrar med ulik kompetanse, erfaring og omsorg, uavhengig av fysisk kapasitet.</p> <p>NST mener eventuelle piloter må samle minst mulig persondata, avklare behandlingsgrunnlag og ansvar, sikre tilgangen og fastsette sletting. En kommune eller arbeidsgiver trenger ikke automatisk innsyn i rådata fra private klokker. Små grupper krever ekstra varsomhet: Også sammenstilte tall kan gjøre enkeltpersoner gjenkjennelige.</p> <h2>NSTs vurdering: Test nytte, ikke bare brukertall</h2> <p>Et relevant neste steg kan være avgrensede samarbeid mellom kommuner, idrettslag, forskere og teknologimiljøer. De bør undersøke om flere deltar over tid, om tilbudene når dem som vanligvis faller utenfor, og om deltakerne opplever bedre støtte og mestring. Påstander om bedre funksjon eller krisehåndtering krever egne, egnede evalueringer.</p> <p>Det er NSTs forslag, ikke et vedtatt eller finansiert prosjekt. Teknologi kan gjøre oppfølging og koordinering enklere. Den kan ikke erstatte fagfolk, tilgjengelige møteplasser eller langsiktig finansiering.</p> <p>Den viktigste sportstech-muligheten er dermed ikke å gi alle en ny måling. Den er å hjelpe flere fra innsikt til handling – og bygge løsninger som gjør oss mindre sårbare, ikke mer avhengige av neste varsling.</p> <p><small>Kildegrunnlag: Dagsavisen-kronikken publisert 16. november 2026, konferanseprogrammet for 23. september 2026 og Helsedirektoratets Kan3-omtale, lenket over, samt Belanders LinkedIn-deling gjengitt til redaksjonen. Teknologianvendelsene og pilotforslaget er NSTs vurderinger. Hovedbildet er en illustrasjon fra NSTs arkiv, ikke et bilde fra konferansen.</small></p>