Forsvaret advarer mot sofaen. AI gjør den mykere.
Oberstløytnant Bjørnar Dullum slår alarm: nordmenn velger komfort fremfor bevegelse, med mulige krigskonsekvenser. Det er ikke bare et forsvarsproblem. Det er det samme systemsignalet vi kalte AI-paradokset — sett fra en helt annen vinkel.
**Oberstløytnant Bjørnar Dullum sier nordmenn ikke klarer å gå lenger. Ikke bare i overført betydning — bokstavelig talt. Kondisjonsnivået svikter, rekrutteringen til Forsvaret merker det, og det handler ikke om at folk er late. Det handler om at komfort er blitt systemdesign.** Dagbladet skriver om det. Vi nikker gjenkjennende — fordi vi har skrevet om det samme fra en helt annen inngang. ## Samme signal, annen uniform For drøyt et år siden publiserte vi en refleksjon vi kalte AI-paradokset. Poenget var enkelt: AI fjerner friksjon fra hverdagen. Det gjør livet lettere — men lettheten har en bivirkning. Vi beveger oss mindre. Vi møtes sjeldnere. Vi bygger sakte ned den fysiske robustheten vi ikke tenkte over da vi hadde den. Dullum ser det fra Forsvarets side. Vi ser det fra sportsteknologiens side. Signalet er det samme. [CTA:/news/ai-paradox-sport:Les: AI-paradokset — er idretten morgendagens vinner? →] ## Komfort er ikke et personlig valg Det er fristende å plassere ansvaret på enkeltpersoner. Si at folk bare må ta seg sammen. Men det holder ikke som analyse. Komfort er i dag mer tilgjengelig enn noen gang — og mer friksjonsfri enn noen gang. Du trenger ikke gå ut for å handle. Du trenger ikke stå opp for å jobbe. Du trenger ikke engang reise deg for å møte folk. Det er ikke manglende vilje. Det er systemdesign. Og når AI gjør systemene enda mer tilpasset og friksjonsfrie, forsterkes dette. Det er ikke en fremtidsbekymring. Det skjer nå. ## Sofaen er ikke problemet — friksjonen er Her er det vi mener sport tech kan bidra med noe reelt. De beste sport tech-selskapene bygger ikke løsninger som gjør idretten mer passiv. De bygger verktøy som senker terskelen for å delta, gjøre aktivitet synlig og meningsfull, og gjøre det lettere å komme i gang enn å la være. Det er en fundamental forskjell — og det er akkurat der kampen mot sofaen faktisk kan vinnes. Wearables som gjør progresjon håndgripelig. Plattformer som kobler folk med fellesskap de ikke visste fantes. Analyseverktøy som hjelper trenere nå de som er i ferd med å falle ut. Alt dette er direkte svar på det Dullum ser i rekrutteringen. ## Det finnes et nordisk fortrinn her Norge og Norden har verdens høyeste deltakelse i organisert idrett. Vi har sterk digital infrastruktur. Vi har en kultur som fortsatt verdsetter natur og friluftsliv. Det er et utgangspunkt svært få land har. Men utgangspunktet forbrukes raskt om vi ikke vedlikeholder det. Og vedlikehold handler ikke bare om statlig folkehelsepolitikk — det handler om hva slags teknologi vi bygger, hva den er designet for å gjøre, og hvem som sitter ved bordet når beslutningene tas. ## Forsvaret ser det. Sport tech bør svare. Dullum stiller spørsmål han egentlig ikke burde trenge å stille. Men han stiller dem, fordi tallene ikke lyver. Det er et signal det er verdt å ta på alvor — ikke bare som bekymring, men som mulighet. Norsk sport tech har kompetansen, nettverket og ambisjonen til å bidra. Det er på tide å si det tydelig. [CTA:https://norwegiansporttech.com/membership:Bli en del av nettverket som bygger løsningene →]